Vanvidd

歌詞

En forskremt skikkelse i skyggen, fillete og fattig, men vakker og rik, fælen og forvridd, men ingen stakkar: hun gjemmer seg så godt hun kan. Hun er forhatt av de fleste, men elsket av de aller beste. Reiser gjerne langt og lenge, hun går alene, barbeint i skiten, på ubrukte veier, gjengrodde stier, i dyretrakk og farlige leier. Oppover, til himmelens rand i lasten; galskap i bøtter og spann. Himmelen revner når hun når opp: hymnen tar slutt for saueflokk. Lyse lokker, lure smil, blåe blikk, bak sjalet melkehvit hud, kritthvite tenner. Latteren skremmer de fleste.