Fabel Revisited

歌詞

Det var langt på dag – jeg våknet av min rus jeg sto opp og gikk ut til en folketom by med søndagskledte hus. Det var sol og stjerner og fuglesang det var vonde minner og klokkeklang det var tømmermenn, jeg var lei av alt det var dagen etter, og alt var galt min verden lå i grus Jeg lot dagen gå, men fra et ukjent sted hørtes plutselig latter og dansemusikk det var visst like ved Jeg var ør og svimmel fra kvelden før jeg var lite innstilt på mere kjør jeg var faktisk nær ved å gå min vei men da så jeg noe som stanset meg jeg måtte nesten le Midt i gaten sprang en flokk med sang og spill det var bedehusfolket i byen som kom ja, tro det den som vil Jeg så kristne danse til felelåt og jeg hørte latter og gledesgråt Jeg så frelste sjeler og mørkemenn De kom bort og ba meg: Bli med oss, venn, du hører Herren til! Jeg forlot min sorg og glemte nattens kjør jeg ble med dem i dansen og fulgte dem frem til bedehusets dør Vi gikk inn og danset til Herrens pris jeg tror sangen hørtes i Paradis Det ble sagt vi feiret en bryllupsfest jeg fikk brød og vin, jeg var hedersgjest og glad som aldri før Det ble kveld og natt, vi ga hverandre ly Vi satt skulder ved skulder i ring rundt et lys og kjente dagen gry Det var smerte, omsorg og gledesrus det var håp og vanvidd og vingesus det var vakre sanger om Himmelen og jeg følte meg som et barn igjen jeg var blitt født påny