Nå står eg her og vakle øve avgrunnen igjen Kaos smile te meg som om eg va ein gammal venn Eg har gått meg sjøl te blods - eg e hudlaus og naken Om det bare va et mareritt, men eg e lys vaken Aleina, aleina Aleina, aleina igjen Eg sprang te "psykofolket". Dei sa: "det e bare, bare" og menigheten sang: "ingen e så trygg for fare" min venn, kunstneren, grein, for han va sjøl så misforstått og menigmannen sa: "det vil nå helst gå godt" Aleina, aleina Aleina, aleina igjen Nåken ropte: "sunnhet", - andre va'kje inne dei hadde skifta image og sluppe te der solå skinne Alle hadde håver, men nåken mangla føter dei fauk omkring med vinden og skreiv ut "ikkje in nok"- bøter Aleina, aleina Aleina, aleina igjen Så gjekk eg te meg sjøl. Eg hadde kappa og linjal Eg stod og preika fine ord om avmakt og moral Så det va'kje møkje hjelp å få i selskap med meg sjøl - kom legestand og svirebrødre- gi meg dop og øl! Aleina, aleina Aleina, aleina igjen