I en gammel ask - hang en Naskald gubbe, Under en Svart himmel - hvorfra Regnet fosset ned. Ingen for dithen - for a hugge liket ned, for ingen kunne vite - hvorhen hengingen fant sted Ensom mann han var - Da han dro til Valfars plass, han ankom iført Brynje - til et storslått Grimt Palass. Tusen år var gått - siden forrige mann kom dit. de gråt av Dyster glede - da en sínn kom endelig. Nor for det Trolske gapet - var en takeheim dypt ned. Rekker av Nors sínner - vandret dithen nor og ned. Ingen manglet Grav - og ingen manglet sínner, for de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens senger. Kun fa av vaktens barn - kom til Farens rike rad, for listig svik blant dem - førte flestemann dypt ned. Dog kan man híre sangen - hver en Hedensk gammel høytid for ja enna festes det - blant De trofaste Ods Sønner. (Skrevet for Darkthrone av Greifi Grishnackh 31/12 - 1993 a.Y.P.S.)