Når mørke no har sænka sæ, går æ stillt igjennom rommet Og følelsan dæm slit i mæ, ka vil fremtida gi? Og den arven vi har gitt dæ, kainn vær tung å ta me sæ Vil du spørr oss? Vil du last oss? Vil du kaill det førr et svik? Sola som gikk ned i kveld Ho ska skin førr dæ min kjære Og føglan som e fri, dæm ska vis vei og aillt ska bli Myttji lys og myttji varme Tru og håp det kan du få med Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli Når sola jage natta bort, så kryp du godt innte mæ Og gjømte de tunge tankan, dæm æ hadd i går I liv og latter spør du mæ, om rægne og om sola Og svaran som æ gir dæ e itj dæm æ hadd i går For sola som gikk ned i kveld Ho ska skin førr dæ min kjære Og føglan som e fri, dæm ska vis vei og aillt ska bli Myttji lys og myttji varme Tru og håp det kan du få med Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli