Ute Var Det Sol

歌詞

En dør til min barndom ble lukket, da far min kasta håndkle' inn for godt. Jeg skjønt'ikke det derre at selveste Vårherre kunne straffe oss så hjerterått. I kjerka sto presten og fortalte, og gjorde jobben slik han hadde lært Det va'kke rare trøsten, hverken orda eller røsten kunne gjøre dette mindre fælt. Og ute var det sol, jeg hørt'en gjøk som gol, kan ingen stoppe kjeften på'n? Glad latter strøk forbi som et par nye ski, mens jeg satt inne i min melankoli og sanket minner, skjøre minner i fra vi var små. Jeg fant en gammel lekebil på hytta bak fars nøye oppstablede ved. Som et passord inn til sjelen åpnet den den delen som lukket seg i -63, og som jeg hadde feid ut med Beatles og aldri siden angret no' på det. Nå sto jeg med et anker som jeg tauet gamle tanker opp til overflaten med. Men ute var det sol, jeg hørte gjøken gol, for det var vår og livet var helt oppslukt av å lage liv og legge egg i siv, mens jeg satt inne, stivnet og gått i stå over minner, skjøre minner i fra vi var små. Og ute var det sol, jeg hørte gjøken gol, kan ingen stoppe kjeften på'n? Glad latter strøk forbi som et par nye ski, mens jeg satt inne i min melankoli og sanket minner, skjøre minner i fra vi var små.