Hu sa: Jeg blir nok aldri ferdig med Å se utover Mjøsa. Vi satt der på en benk under mjølkfabrikkens tårn, Like ved den gamle går'n Hvor hu har bodd - Så lenge Hu sa vi har fått deilig sommervær Og der kommer Skibladner. Hu pekte dit hu så... Under Stangelandets rygg Traska båten traust og trygg Slik den har gjort - Så lenge Hu sa: Snart er det bare meg og den Igjen fra gamle dager. Hu smilte for seg sjøl - ganske like er vi jo, Kvite svaner begge to . Og vi har levd - Så lenge Tenk tida som går, og enda en vår fikk jeg benken min. Hu sa: Mjøsa er en gave. Hu ga meg en blikk, jeg prøvde et nikk. Så ble det helt stille før hu sa: Mjøsa er som havet Hu sa: Jeg blir nok aldri ferdig med Å se utover Mjøsa Skibladner hadde gått da hu langsomt kom seg opp, Og det sku' smakt med en kaffekopp, Så ha det bra - Så lenge
