Det var en gang en liten gutt som het Thomas Thomas var seks år og interessert i det meste Men musikk, det var det finaste Thomas visste Han spurte og grov sent og tidlig; "Hvem syng der, hvem spiller der Hvilket instrument er det, hvem sin sang er det?" TV-en hadde sine sanger fant han ut, og radioen hadde sine sanger De voksne hadde også sine sanger og melodier Ja, han hadde til og med hørt de voksne snakke om fjellets melodi og skogens sang Så ofte virka det som om Thomas var den eneste i hele verden som ikke hadde sin egen sang "Pappa, syng fjellets melodi", sa Thomas "Det går ikke an", sa pappa, "Det er noe vi bare sier" "Skogens sang da", sa Thomas "Du vil forstå det når du blir eldre", sa pappa Og så ganske oppgitt ut "I mårra drar æ og besøker skogen og ber den synge sangen sin til meg", sa Thomas Da mora hans sa god natt til han. "Ja, det gjør du sikkert", sa mora og lo godt "Så fint at ho likte det", tenkte Thomas Da han tidlig tidlig neste mårra lista seg ut av blokka og la i veg mot skogen Det virka forresten ganske langt, men sola skein Det var godt og varmt og han hadde så utrolig mange fine tanker inne i hodet sitt Der.. endelig så han skogen og han kjente et lite stikk i magen Over ei grøft, under en hekk, et langt, langt jorde og nesten helt fram til skogen Så stoppa han, han gikk opp på ei tue for å se bedre Å jøss skogen var svær.. diger Trærne sto og svaia i vinden Og som den høflige lille gutten Thomas var så trodde han at trærne bukka til han Så han bukka pent tilbake, og så sa han med høg klar stemme "Kjære skog, æ vil så gjerne høre sangen din, melodien din" Det var som om trærne tenkte seg om et lite øyeblikk og så skjedde det Det kom en melodi ut fra skogen En sånn fin melodi hadde Thomas aldri hørt før Han sto der og lytta og følte seg så varm og god innvendig Da melodien var ferdig sa Thomas; "Du har vel den vakreste melodien i hele verden" "Den her melodien", svarte skogen "Det er din melodi Thomas Du hadde den inne i deg, men du måtte bare lete litt for å finne den" "Er den min", stamma Thomas, "Bare min?" "Du er deg, og den er din", sa skogen og lo "Men nå må du ta med deg melodien din og skynde deg hjem Så foreldrene dine ikke blir redde for deg" "Du er deg, og den er din", sang Thomas "Du er deg, og den er din" "Æ e mæ, og den er min"