Svarttrosten sitt så stille på ei grein Det e en underlig, underlig vemodig klang i sangen Æ si endelig fløy du den rette veien Vil du fortelle hvor har du vært den her gangen? Mange vakre lys på himmelen et sted Søttisju på den to og tyvende natt Så et hjerte i brann mot ei himmelrand Så menneska, ensomme og forlatt Svarttrosten sitt så stille på ei grein Det e en underlig, underlig vemodig klang i sangen Æ si endelig fløy du den rette veien Vil du fortelle hvor har du vært den her gangen? Så barn og unge kjempe i redsel og i angst Ei mor stille hvisken, "Ikke min sønn" Ingen ord eller tanke kan beskrive den sorg Som var samla i hennes såre bønn Svarttrosten sitt så stille på ei grein Det e en underlig, underlig vemodig klang i sangen Æ si endelig fløy du den rette veien Vil du fortelle hva du har sett den her gangen? Frøet vart en spire den e fyllt av kraft og mot Den strekke sæ mot lys fra kullsvart jord Ei blomstereng så stille, oh så vakker den e Dekke varsomt alle sorgens spor Frøet vart en spire den e fyllt av kraft og mot Den strekke sæ mot lys fra kullsvart jord Ei blomstereng så stille, oh så vakker den e Dekke varsomt alle sorgens spor