Du står på høyden over elva, har stått der i alle år Storm og uvær har prøvd å knekke dæ, men stødig du står Svarttrosten bygde reir, høyt opp i krona di Ved rota har en røver av en rev gravd sitt hi Stormen blæs mot greina som strenga, i leik over skog Mektige tona, sus og hvisken syng i fra topp te rot Regnet fell brått, du møte dråpan som kjæm Blotte dæ villig de innerste furan, juble igjen og igjen I barken e det rissa inn et hjerte Med bokstavan te to som elska en gang Ved rota fant dæm et mjukt og godt leie Mens du strakk dæ mot himmelen Og trekrona dirra og sang Seinar blir du troløs, venta på din elskers sol Som kjæle og varme, du sende ut dufta over dampandes jord Natta ho hold dæ i et favntak så varmt og så godt I mårrasola du kneise stolt uten anger for det du har fått I barken e det rissa inn et hjerte Med bokstavan te to som elska en gang Ved rota fant dæm et mjukt og godt leie Mens du strakk dæ mot himmelen Og trekrona dirra og sang Ensom står du i frosten, stolt mot en himmel i brann Det kvite kalde teppet dekker dæ og ditt eventyrland En solstråle danse over et landskap som frys Natt blir til dag, is blir til vann Du lengte mot vår og mot lys I barken e det rissa inn et hjerte Med bokstavan te to som elska en gang Ved rota fant dæm et mjukt og godt leie Mens du strakk dæ mot himmelen Og trekrona dirra og sang