Saltvannsfolket

歌詞

Eg komme fra saltvannsfolket folket med sydvest og årer aldri redde for arbeid og slit men gni’ne på ord og tårer sjøen va vel salt nok som han va og ingen har nå nåken gong blitt mett av ting ein sa Landskapet e somme tider fagert, blidt og mildt før det reise seg i bratte lier og blir uframkom’ligt vilt Havet true ofta båt og mannskap ein svikefulle venn folket bøye seg i bønn og bannskap te det ligge flatt igjen Eg komme fra steindyrkarfolket vokst opp i jordsmonn tynt som hud dei gjødsla med spytt og svette og frykta både Djevelen og Gud ein sikra seg som aller best ein kunne for ein visste ikkje om veret kom frå Gud eller Den Vonde Landskapet e somme tider fagert, blidt og mildt før det reise seg i bratte lier og blir uframkom’ligt vilt Havet true ofta båt og mannskap ein svikefulle venn folket bøye seg i bønn og bannskap te det ligge flatt igjen D’e her eg komme fra nå e eg bare gjest men eg kjenne når eg e der eg hørre te der vest Landskapet e somme tider fagert, blidt og mildt før det reise seg i bratte lier og blir uframkom’ligt vilt Havet true ofta båt og mannskap ein svikefulle venn folket bøye seg i bønn og bannskap te det ligge flatt igjen