Det renne ei elv – ei duvande flod gjennom livet mitt eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt og kver gong eg våge å bada i deg blir eg heil og rein og eg kjenne eit lindrande gys gå gjennom marg og bein Eg lure nå på koffer bade eg kje meir i deg koffer koffer når eg kjenne det goda du gjør med meg det kan nesten virka som om eg prøve å unngå deg og e fælen og redd for nåden og gleda du skjenke meg forunderleg – forunderleg Det finnes ein brønn – ei kjelda te liv inni meg ein plass kjærleik e navnet og blikket blir klart ved det minste glass ja, kver gong eg våge å drikka av den blir eg heil og rein og eg kjenne eit lindrande gys gå gjennom marg og bein Eg lure nå på koffer bade eg kje meir i deg koffer koffer når eg kjenne det goda du gjør med meg det kan nesten virka som om eg prøve å unngå deg og e fælen og redd for nåden og gleda du skjenke meg forunderleg – forunderleg Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta imot det som e godt det e kje lurt å gå rundt og sjå itte det som ein alt har fått Eg lure nå på koffer bade eg kje meir i deg koffer koffer når eg kjenne det goda du gjør med meg det kan nesten virka som om eg prøve å unngå deg og e fælen og redd for nåden og gleda du skjenke meg forunderleg – forunderleg